En nyhetsartikkel presentert av NRK i forbindelse med ONS 2024 viser til at Equinor er involvert i brenning av svært store mengder gass ved fakling fra petroleumsvirksomhet utenfor norsk sokkel. Fakling innebærer at overskuddsgass brennes av fra en flammebom eller ventilasjonsrør høyt over plattformdekk. Dette har et sikkerhetsaspekt ved at en sikrer seg at gassen ikke kan bli antent et sted der folk kan skades, hvis den var sluppet ut uten antenning. Dessuten ville uantent gass i stor grad være metan, som miljømessig ville være mer skadelig enn CO₂ fra brenning.

I Norge har Equinor utviklet løsninger som har redusert mengden fakling drastisk, klart motivert av et regelverk som forbyr fakling i normal drift.

Equinor argumenterer med at de ikke alltid er operatør på feltene utenfor norsk sokkel, og derfor ikke ansvarlig for omfanget av fakling og at det kan være gamle anlegg. Men det er grunn til å anta, at hvis Equinors motivasjon til å få ned fakling på felt utenfor Norge var tilstrekkelig høy, ville de vært i stand til å påvirke eierskapet til å få redusert volumet av fakling i betydelig grad.

At Equinor anvender «doble standarder» burde ikke overraske, selv om Equinor har argumentert for sin utenlandssatsing ved at de da kan bruke norske «gullstandarder» også utenfor norsk sokkel.

I min bok «HMS-utviklingen på norsk sokkel» har jeg vist noen eksempler på at Equinor når de skal bygge ut petroleumsproduksjons-anlegg på utenlandske sokler velger løsninger som ikke ville blitt akseptert på norsk sokkel. Også her viser det seg at økonomi trumfer sikkerhet og miljø i Equinor!