Tirsdag 4. september startet ankeforhandlingene i Borgarting lagmannsrett etter at Staten i januar tapte søksmålet som miljøorganisasjonene hadde reist for oljefeltene Yggdrasil, Tyrving og Breidablikk. Søksmålet dreide seg om at de tre feltenes globale klimavirkninger ikke var utredet tilfredsstillende før feltene ble godkjent av myndighetene.

Midlertidig forføyning

Tingretten idømte også midlertidig forføyning i hht. miljøorganisasjonenes ønske, altså forbud mot å gi videre tillatelser inntil retts-prosessen var over. I mellomtiden er både Breidablikk (tidligere) og Tyrving satt i produksjon, mens Yggdrasil er under utbygging i en meget omfattende utbygging (140 milliarder kroner). Det vil få dramatiske konsekvenser dersom utbyggingen stoppes.

Ankebehandlingen i lagmannsretten 4–12 september dreier seg kun om den midlertidige forføyningen. Lagmannsretten hevdet i en kjennelse i mai 2024 at det var feil i tingrettens behandling av dette spørsmålet, og opphevet den midlertidige forføyningen inntil lagrettsbehandlingen.

I praksis dreier dette seg primært om flere felt i den store Yggdrasil-utbyggingen, der en stans vil få store konsekvenser for oljeselskapene som står for utbyggingen og leverandørene.

Store gjenværende ressurser

I slutten av august publiserte Sokkeldirektoratet sin ressursrapport for 2024 som viste at verdien av forskjellen mellom det mest omfattende og det minst omfattende nedbyggingsscenario mot 2050 er 15.000 milliarder kroner. Det understreker viktigheten av å utrede nye utbygginger av petroleums-ressurser på en måte som oppfyller Norges klimaforpliktelser.

NIMs krav til utredning

Noen har hevdet at politiske beslutninger ikke egner seg som omkamper i rettsvesenet. Men ingen har protestert på tolkningen fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) fra noen år tilbake, om at det var myndighetenes plikt å utrede de globale klimavirkninger av nye utbygginger av petroleums-ressurser. Disse virkningene var i praksis ikke utredet på noen reell måte ved disse utbyggingene, omtalen av globale klimavirkninger i Stortingsproposisjonen var en halv side med generelle betraktninger. Når Stortinget likevel godkjente utbyggingene, er det kun rettsvesenet som kan avgjøre om Stortingets vedtak i disse sakene er gyldige.

Trusselen mot HMS

Vi har hevdet før at klimatilpasning noen ganger framstår å være en trussel mot HMS, se her. Erkjennelsen om at petroleumsvirksomheten på lang(?) sikt vil ble omfattet av former for nedbygging, kan medføre at selskapene nedprioriterer arbeidsmiljø og sikkerhet, ettersom det kan anses å ha mindre betydning om de taper goodwill hos myndighetene og i befolkningen.

Slik sett er en rettsbehandling som den som nå er startet en mulig trussel mot HMS, ved at klimatilpasning får større oppmerksomhet, trolig på bekostning av fokus på HMS.