Vi har omtalt utfordringene innenfor HMS i petroleumsvirksomheten gjennom en serie av nyhets-meldinger med utgangspunkt i boka «HMS-utviklingen på norsk sokkel».
Det er min overbevisning at risiko for en storulykke på norsk sokkel er økende, etter at det i nesten 40 år ikke har vært en storulykke på innretningene med omkomne etter den brennende utblåsningen på West Vanguard på Haltenbanken i 1985.
Det er også flere tegn som tyder på at Havindustritilsynet har for stor tillit til Equinor, og at det bidrar til at de ikke klarer å styre Equinor.
Men hva kan gjøres for å bedre situasjonen? Trenger vi et helt nytt regelverk? Det var noe av samme utgangspunkt for «Engen 1-utredningen» som ble fremlagt i august 2013, og som konkluderte den gangen med at reguleringsregimet fungerte bra. Siden den gang har rammebetingelsene endret seg betydelig. Det hadde vært nyttig og fått en oppdatert gjennomgang etter mønsteret for «Engen 1-utredningen».
Jeg tror regelverket for petroleumsvirksomheten i hovedsak er formålstjenlig, men det er praktiseringen som er hovedutfordringen.
Oppsummert foreslås følgende virkemidler for å bedre situasjonen i petroleumsvirksomheten:
- Oppdatert «Engen 1-utredning», ekspertvurdering av tilsynsstrategi og HMS-regelverk
- Ny HMS-melding fra Energidepartementet i 2025, utarbeidet på fritt grunnlag (utarbeidet uavhengig av Havindustritilsynet)
- Ny gjennomgang av Havtils tilsynspraksis fra Riksrevisjonen
- Skape en sterk tilsynsetat ved sammenslåing av tilsynsetater med delansvar for HMS-feltet i yrkeslivet i Norge.
I min bok «HMS-utviklingen på norsk sokkel» er dette diskutert i kapittel 8 i boka.