Vi har mange små tilsynsetater innenfor HMS-feltet i Norge, enkelte er større, slik som Arbeidstilsynet. Noen er veldig små, som Jernbanetilsynet, og mange har HMS som et lite felt i forhold til en vesentlig større totalitet. De kan holde et høyt faglig nivå (som uansett kan bli bedre), men det kan være begrenset gjennomslagskraft. Totalt sett er det mellom 10 og 20 tilsynsetater innenfor HMS-feltet i Norge.

Havindustritilsynet er blant de større tilsynsetater, men de har likevel problemer med å styre den største aktøren på norsk sokkel, Equinor (se egen post).

I Storbritannia er det en helt annen situasjon, med Health and Safety Executive (HSE), med ca 2.700 ansatte. De har et ansvarsområde som tilsvarer Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet, Jernbanetilsynet, Statens strålevern, deler av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), deler av Sjøfartsdirektoratet og deler av Mattilsynet. HSE har i hovedsak totalansvaret for HMS-feltet i yrkeslivet i Storbritannia, pluss litt til.

Når vi ser på de norske HMS-tilsynene, er det betydelige forskjeller i tilsynspraksis, eksempelvis bruker Arbeidstilsynet flere av reaksjonsmidlene i «verktøykassen» (flere trinn på ’tilsynsstigen’) enn det Havindustritilsynet gjør. Sistnevnte bruker så å si aldri tvangsmulkt og straffeforfølgelse.

Jeg har personlig erfaring med arbeid for å oppnå aksept for en ‘Safety Case’ hos HSE, som framsto med høy kompetanse og betydelig gjennomslagskraft.

Jeg tror HMS-tilsynsetatene i Norge kunne tjene på å være sammenslått til en stor og slagkraftig tilsynsetat, med bedre gjennomslag overfor de største industriaktørene. Eksisterende kontorsteder kunne opprettholdes, etter Covid vet alle at Teams-møter fungerer godt.

I min bok «HMS-utviklingen på norsk sokkel» er dette diskutert i kapittel 8 (primært på sidene 227 til 229) i boka.