I 2018 la regjeringen fram en HMS-melding (Stortingsmelding 12; 2017–2018) om petroleumsvirksomheten. Det viktigste tiltaket i meldingen, som også Stortinget sluttet seg til, var at Havindustritilsynet (Havtil, den gang Ptil) skulle bli tydeligere i sin tilsynspraksis, eller «hardere i klypa», som det ble uttrykt av ministeren.

Dette hadde også tilknytning til en studie gjennomført av Riksrevisjonen i 2018–2019, som påpekte at tilsynene ikke hadde hatt den ønskede effekt i fire konkrete tilfeller som Riksrevisjonen undersøkte.

Så blir spørsmålet er Havtil blitt tydeligere i sin tilsynspraksis?

Da Safetec gjennomførte en omfattende studie av temaet på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet i 2022, kom det fram at både arbeidstakerne og arbeidsgiverne var i tvil om Havtil var blitt tydeligere i sine tilsyn.

Begge parter var likevel enige om at Havtils nye fokus på å følge opp tiltakene som selskapene hadde dokumentert var innført etter tidligere tilsyn, for å se om praksis var i overensstemmelse med det selskapene hadde meldt tilbake, var et positivt tiltak. Men kanskje det eneste?

Jeg tror dessverre det er liten eller ingen forståelse i Havtil for at dagens holdninger i petroleumsnæringen krever endringer i bruk av virkemidler i tilsynsarbeidet. Havtil synes å fortsatt være overbevist om at virkemidlene som fungerte godt for 10 år siden, fortsatt er de riktige i 2024. Derfor er de kun i begrenset grad blitt tydeligere.

Ansvaret for at påleggene fra HMS-meldingen og Riksrevisjonens rapport ikke er fulgt opp hviler i sin helhet på øverste leder for Havtil.

I min bok «HMS-utviklingen på norsk sokkel» er dette diskutert i kapittel 7 (primært på sidene 196 til 200) i boka.