Kronikk av Jan Erik Vinnem, Professor emeritus, NTNU/Preventor
Energiministeren framstår som «livredd» for en avviklingsplan for norsk sokkel. Hvorfor det? Regjeringens plan for petroleumsvirksomheten er «Utvikle, ikke avvikle», samme tilnærming har Offshore Norge. Derfor er kanskje ordet «Avviklingsplan» ansett som veldig truende og altfor negativt ladet for myndigheter og næringen.
Petroleumsnæringen og miljøbevegelsen framstår slik sett som å være på hver sin klode, det fikk vi igjen bekreftet gjennom Debatten på NRK 5. september. Trolig ble de færreste særlig mye klokere av Debatten, bortsett fra noe fakta-stoff om den pågående rettsaken i Borgarting lagmannsrett.
Også Klimautvalget 2050 som la fram sin rapport tidligere i år, tok til orde for en avviklingsplan.
Sokkeldirektoratet om utbyggingspotensialet
Så blir Sokkeldirektoratet tolket å gå i motsatt retning, når de i sin ressursrapport framlagt i slutten av august hevdet at forskjellen mellom et høyt og et lavt utviklingsløp for norsk sokkel de neste 25 år er 15.000 milliarder kroner, nesten et helt oljefond.
Noen krangler om tallenes nøyaktighet og representativitet, men det er uansett store verdier. Sokkeldirektoratet hevder at begge utviklingsbanene er innenfor Paris-avtalen, men det er uklart hvilke forutsetninger de da har lagt til grunn. Debatten på NRK oppklarte ikke dette.
Premisser for en avviklingsplan
Kanskje ville det være smart å lage en realistisk avviklingsplan, for å snevre inn gapet mellom myndigheter/næringen og miljøbevegelsen. Det ville sikkert fortsatt være store uenigheter, men de kunne kanskje bli mer tydelige og slik sette mer håndterlige?
En avviklingsplan for norsk petroleumsvirksomhet kunne bygges på følgende premisser:
- Gjenværende produksjonsprofiler for alle eksisterende og vedtatt utbygde felt på norsk sokkel mot 2050 og forbi, med dagens teknologi for å tømme reservoarene effektivt, og med antatte forbedringer av teknologien.
- Langsiktig markedsprognose for olje og gass separat på verdensbasis, forutsatt nullutslippsløsninger hos forbrukerne, og prognose for norsk andel av markedet for olje og gass, under ulike forutsetninger.
- Nye feltutbygginger etter 2030 vil måtte tilpasses eksisterende produksjonsprofiler og markedsprognosene, som trolig vil medføre strengere restriksjoner for ny utbygging av oljeproduksjon enn for gassproduksjon, i alle fall på mellomlang sikt.
- Letevirksomhet innebærer usikkerhet om funn, men også om eventuelle funn vil være olje eller gass. Det kan bety at oljefunn kan bli nektet utbygget på visse vilkår. Det vil kreve at det legges premisser for hvordan leteutgifter skal behandles når oljefunn eventuelt nektes utbygget.
- Etter 2050 vil all ny produksjon kunne forutsette entydig kobling til forbruk med nullutslippsløsning, for å få utbyggingstillatelse.
- Myndigheten vil måtte ta en mer aktiv rolle i tildelinger av letelisenser, men særlig produksjonslisenser enn det som har vært vanlig de siste 50 år av virksomheten. Det vil gi myndighetene anledning til å premiere de selskaper som satser høyt på bærekraft, klimahensyn, miljøvern, arbeidsmiljø og sikkerhet.
- Planen bør være rimelig konkret mot 2050, men også legge klare føringer for vedvarende petroleumsvirksomhet etter 2050, kanskje mot 2075?
Noen vil sikkert hevde at en slik avviklingsplan egentlig ikke er en avviklingsplan, fordi petroleumsvirksomheten ikke blir fullstendig avviklet innenfor planhorisonten.
Men uansett, en stor fordel med at en slik plan ble utarbeidet, ville være at petroleumsvirksomheten på norsk sokkel ville kunne imøtese en meget langvarig tilstedeværelse i Norge. «Prisen» som må betales er betydelige restriksjoner og lavere aktivitetsnivåer.
Positivt for arbeidsmiljø og sikkerhet
Med et nokså sikkert langvarig perspektiv, ville det kanskje bli mer attraktivt å satse, særlig for Equinor, på arbeidsmiljø og sikkerhet igjen. Det kunne bety at den nedprioriteringen som en har sett de siste snart ti årene, men som ingen vil innrømme, kunne være over, ved at selskapene så det som formålstjenlig å ha et høyt nivå på arbeidsmiljø og sikkerhet for å få anledning til å være betydelige aktører innenfor den videreførte petroleumsvirksomheten i ennå mange tiår.
Slik sett ville en avviklingsplan være positivt for arbeidsmiljø og sikkerhet.