Forskningsprogrammet Sikkerhet på Sokkelen (SPS) ble opprettet av forskningsrådet i 1978, etter at det hadde vært mange dødsulykker, både i helikopter og på innretningene på sokkelen på hele 1970-tallet. SPS startet tidlig med å få en oversikt over antall dødsulykker og antall omkomne på norsk sokkel. Undertegnede har videreført denne oversikten siden 1983, da SPS ble avsluttet. For noen år siden omtalte Stavanger Aftenblad alle dødsulykkene, det ga en god anledning til å få kvalitetssikret statistikken, og enkelte feil og mangler ble avdekket. Dataene som presenteres her i Tabell 1 er derfor så langt mulig uten feil og mangler.
Tabell 1 Oversikt over omkomne i typer ulykker og tidsperioder
| Type ulykke | 1967-2020 | 1967-1980 | 1981-2000 | 2001-2020 | Prosent bidrag |
| Omkomne i arbeidsulykker | 67 | 27 | 32 | 8 | 24 % |
| Omkomne i storulykker | 138 | 137 | 1 | 0 | 49 % |
| Omkomne i dykker- ulykker | 15 | 8 | 7 | 0 | 5 % |
| Omkomne i helikopterulykker | 59 | 34 | 12 | 13 | 21 % |
| Totalt | 279 | 206 | 52 | 21 |
Tabell 1 viser at nesten halvparten av antall omkomne skyldes storulykker, med totalt 138 omkomne, herav utgjør Alexander L. Kielland ulykken 123 omkomne. Siste omkomne i storulykke var 1 person i 1985 (West Vanguard).
Arbeidsulykker utgjør om lag halvparten, 67 omkomne, hvorav 59 omkomne skjedde før 2001. De siste 20 år har 8 personer omkommet i arbeidsulykker. Siste dødsulykke på produksjonsinnretning var i 2009 (Oseberg B), siste dødsulykke på flyttbar innretning var i 2017 (Mærsk Interceptor).
De fleste dykkerulykkene skjedde før 1980, etterpå har det kun vært 2 dødsulykker (1983 og 1987) med til sammen 7 omkomne.
Også de fleste omkomne i helikopterulykker (personelltransport) skjedde før 1980, men det har vært 2 alvorlige dødsulykker etter 1980, i 1997 (Brønnøysund) og 2016 (Turøy).
Tabell 2 presenterer de samme data, men nå er det inndelt i type innretninger, fartøyer, mv. Legg merke til at kantringen av Alexander L. Kielland er inkludert sammen med produksjonsinnretninger, ettersom flotellet var en del av Edda innretningen da ulykken skjedde. Da blir dødsulykker på produksjonsinnretninger mer enn 55 %, mens flyttbare innretninger kun utgjør knapt 9 %.
De siste 20 år har det kun vært 2 omkomne på produksjonsinnretninger og 3 på flyttbare innretninger, samt 3 på fartøyer, herav 2 på kranfartøy Saipem 7000. bidragene fra dykking og personelltransport med helikopter er som i Tabell 1.
Tabell 2 Oversikt over omkomne på kategorier innretninger og tidsperioder
| Type ulykke | 1967-2020 | 1967-1980 | 1981-2000 | 2001-2020 | Prosent bidrag |
| Produksjonsinnretninger | 155 | 140 | 13 | 2 | 56 % |
| Flyttbare innretninger | 24 | 11 | 10 | 3 | 9 % |
| Fartøyer | 24 | 13 | 8 | 3 | 9 % |
| Rørleggings-fartøyer | 2 | 0 | 2 | 0 | 1 % |
| Dykking | 15 | 8 | 7 | 0 | 5 % |
| Helikopter | 59 | 34 | 12 | 13 | 21 % |
| Totalt | 279 | 206 | 52 | 21 |
Når hyppighet av dødsulykker i ulike bransjer og aktiviteter skal sammenlignes, brukes ofte begrepet FAR-verdi (Fatal Accident Rate), definert slik:
der begrepene betyr:
PLL Potential Loss of Life, antall omkomne per år
POB Personnel on board, gjennomsnittlig antall personer om bord (over året)
8760 antall timer i et år (365 x 24)
Figur 1 FAR-verdier på norsk sokkel 1991 – 2020 |
Utviklingen av FAR-verdier for produksjonsinnretninger, flyttbare innretninger og servicefartøyer i virksomheten er vist i Figur 1. FAR-verdier på produksjonsinnretninger var lave allerede i 1990, men er blitt fortsatt mye lavere i perioden, på flyttbare innretninger var de mye høyere, men er blitt sterkt redusert. På fartøyene var det flere dødsulykker på siste halvdel av 1990-tallet, mens FAR-verdien er sterkt redusert de siste år. For siste periode er verdiene som følger:
- Produksjonsinnretninger: 0,34 omkomne per 100 millioner oppholdstimer
- Flyttbare innretninger: 1,39 omkomne per 100 millioner oppholdstimer
- Servicefartøyer: 3,3 omkomne per 100 millioner oppholdstimer
De siste ti år er verdiene regnet som gjennomsnitt over de siste 20 år, da ellers flere verdier ville bli 0.